Fol. 39 recto
Et islandsk gradualehåndskrift
Introduktion ved Arne J. Solhaug
Ny Kgl. Samling 138 4º er et islandsk gradualehåndskrift fra sent
1500-tall.
Håndskriftet inneholder liturgiske tekster og melodier, og er på grunn av
sitt omfang en unik kilde fra overgangsperioden mellom katolsk og luthersk tro i
Island.
Håndskriftet inneholder hovedsakelig før-reformatorisk latinsk liturgimateriale i luthersk redaksjon innpodet med lutherske salmer på islandsk. Gjennom det før-reformatoriske materiale gir håndskriftet innblikk i Nidarostradisjonen i Island. Liknende håndskrifter er ikke kjent fra norsk område.
Håndskriftet har sannsynligvis tjent et midlertidig formål som liturgisk agende og håndbok i tiden før de første trykte liturgibøker i Island, dvs. salmeboken og gradualet i henholdsvis 1589 og 1594.
Opphavsmann til håndskriftet er biskop Gísli Jónsson, den tredje lutherske biskop til Skálholt. Gísli Jónsson kan ha tatt initiativ til håndskriftet etter at han og hans biskopskollega i Hólar mottok Fredrik IIs brev av 29. april 1585. Kongebrevet påla biskopene å sørge for mer enhetlig liturgi i Island. Biskop Gísli Jónssons hånd er identifisert i store deler av håndskriftet, og biskopens initialer står ved et Kristus-monogram på fol. 39r.
Håndskriftets skrifttype er forholdsvis upersonlig, og de ornamenterte og ikke-ornamenterte store bokstaver reproduserer middelalderske typer (1300-tallet).
Håndskriftet har 128 folia. Innholdet faller i tre deler: liturgiske tekster og melodier (fol. 1r-105r), en prestehåndbok (manuale) for kirkelige handlinger (fol. 105v-118v), og en islandsk oversettelse av 6 standard likprekener av biskop Peder Palladius (fol. 118v-128v).
Det liturgiske materiale er ufullstendig. Sammenliknet med for eksempel Niels Jesperssøns Graduale mangler håndskriftet materiale for til sammen 14 søn- og helligdager. Rekkefølgen på stoffet følger ikke alltid kirkeåret. Det middelalderske scantorale mangler naturligvis, men alle Maria-festene er med - og med få endringer i det tradisjonelle tekst- og melodimateriale
Håndskriftets første del inneholder både graduale- og antiphonalestoff. Håndskriftet er således en kombinasjon av et graduale- og et antiphonalehåndskrift. I samsvar med normal luthersk praksis brukes alle de tradisjonelle ordinarie-sanger i messen, men bare noen få av propriesangene, navnlig introitus, halleluja med vers, og noen sekvenser. Tidebønnene omfatter 1. og 2. vesper. matutin og laudes.
Sangene i håndskriftet er disse:
48 latinske introitus, 44 latinske halleluja med vers, 11 latinske sekvenser og 1 islandsk oversettelse, den nicaenske trosbekjennelse på latin og islandsk, latinsk Kyrie, Gloria, Sanctus og Agnus Dei for Påske og for Pinse, latinsk Credo for Påske, latinsk Prefasjon for Jul og Påske, 147 latinske antiphoner (utenom introitus-antiphonene), 24 latinske responsorier, 30 latinske hymner, 8 Benedicamus Domino, Te Deum på latin og islandsk, islandsk Litani og en del middelalderske bønner på latin og islandsk. I tillegg 30 lutherske salmer på islandsk. Sammenliknet med det store middelalderske materiale, så er antallet lutherske sanger lite.
Forelegg for håndskriftet har vært Niels Jesperssøns Graduale 1573 og Gísli Jónssons og Marteinn Einarssons salmesamlinger 1558 og 1555. Når det gjelder antiphoner og responsorier og det øvrige tidebønnemateriale, representerer håndskriftet tradisjonen fra Ordo Nidrosiense.
Håndskriftets tekst- og melodiredaksjoner er ikke videreført i de første trykte islandske liturgibøker.
Arne J. Solhaug
Assisterende Professor
Norges musikkhøgskole
Februar 2003